Home Historie 2010

Historie 2010

Tilbake til 2009 Til kamparkiv

Til kampoversikt for 2010-sesongen

Fram til 2011

 

2010: en lagtriumf uten sidestykke

Elise Thorsnes og Emilie Haavi herjet med konkurrentene i 2010.

Foran 2010-sesongen hadde flere av Røas spillere sluttet: Marit Fiane Christensen, Kristine Edner Wæhler og Marie Knutsen ble gravide, Lene Mykjåland spilte profesjonelt i USA, Camilla Huse la opp og Hedda Vedeler begynte i LSK Kvinner. I begynnelsen var også Gunhild Herregården skadet. Av forsterkninger var det i hovedask Kine Kvalsvik (Sandviken), Ingrid Buer Søndneå (Lyn) og reservekeeper Silje Lofthus (Stabæk) som kom. Det hjalp heller ikke at de unge som tok over, Martine Minge Olsen, Benedicte Meløy Christensen og Anne Vikre, alle tre skulle til USA for å studere til sommeren. Etter sommeren fikk imidlertid Røa forsterkninger i Janne Stange (Stabæk) og Katrine Dreier Andresen (Kattem). I begynnelsen var det så få midtstoppere bak at Geir eksperimenterte med å ha Elise Thorsnes som midtstopper. Røa var for å si det beskjedent ingen gullfavoritt. De mest pessimistiske snakket om nedrykksstrid, de mest optimistiske om medalje. Realistisk var kanskje en femteplass. Ettersom Kolbotn for andre året på rad hadde mistet viktige spillere, så det ferdig dekket ut for Stabæk. Det begynte greit de første tre serierundene for Røa, men i fjerde serierunde møtte Røa Kolbotn borte. I tillegg til at Kolbotn vant fortjent, ble Kine Kvalsvik brutalt revet ned av Kolbotns keeper og Anne Vikre tråkket feil. Vikre var ute for resten av perioden i Norge, og det ødela også for hennes USA-opphold. Det var bare en forsmak på kampen som kom. Etter at Røa hadde gjenvunnet æren mot Donn, skulle laget møte storfavoritt Stabæk på Nadderud. Stabæk vant hele 7-0, og rundspilte Røa. Det var på det tidspunktet at Geir Nordby trakk Elise fram som spiss igjen, og satte ungjenta Ingrid Søndenå inn i forsvar. Resultatet var et langt vassere Røa. Elise og Emilie Haavi spilte topp fotball sammen foran, og Røa fosset fremover. Det stadig bedre Trondheims-Ørn, det vriene Klepp, det uberegnelige Donn og den delvis medaljekandidaten LSK Kvinner – alle ble feid av banen. Røa hadde ingen planer om å slutte å være topplag. Magien med Røa i 2010 var nettopp at alle dro lasset sammen. Mange spillere ble brukt i mange posisjoner, og tilsammen ga det et  godt resultat som var tuftet på lagarbeid. Da Røa møtte Stabæk på Røa Kunstgress, hadde laget blitt så samspilt at det var aldri snakk om å gjenta fadesen. Riktignok dominerte Stabæk, men Røa scoret først og sist og fikset en uavgjort. Stabæks utlikningsmål var også en tanke kontroversielt, men vi lar det ligge. Så godt var lagarbeidet at Røa snuste på gull en liten stund. Det ville seg ikke, men sølvkampen ble avgjort etter en uavgjort borte mot Arna-Bjørnar. At Røa fikk juling mot Kolbotn og ble slått ut av Zvezda 2005 i Perm får så være. Innsatsen var ikke mindre av den grunn.

Ada scorer for Røas førstemål mot Trondheims-Ørn.

Dessuten var ikke festen kronet riktig ennå. I cupen hadde Røa vist seg som det farlige laget de var. 4-1 mot Amazon på vanskelige J.J. Ugland Stadiopn (tidligere Levermyr). 2-1 mot LSK Kvinner etter at Kine Kvalsvik storspilte i semifinalen. I finalen møtte Røa Trondheims-Ørn, som også hadde spilt over evne i 2010-sesongen. Det ble aldri spennende. Røas lagmaskineri ødela all spenning og ga en oppvisning i god fotball da de slo ørnene hele 7-0. Og nok en gang var det laget som sto på. Janne Stange, Ingrid Søndenå, Ada Finskud og Gunhild Herregården startet. Dette var Gunhilds femte cupfinale – de andre fire hadde hun sett fra benken. Nå var hun magisk i forsvar sammen med rutinerte Siri. Ada kvitterte for sjansen ved å score førstemålet. Ingrid Søndenå spilte som 16-åring Ørn-angrepet opp på tribunen. Janne spilte godt i angrep, og leverte en ferdigscoret pasning til Elise Thorsnes. Røa hadde tidligere kunnet heve seg fordi de hadde mange gode landslagsspillere. 2010 viste at Røa er mer enn summen av spillerne. Røa er et lag.