Home Historie 2008

Historie 2008

Tilbake til 2007 Til kamparkiv 

Til kampoversikt for 2008-sesongen

Til 2009

 

2008: en nær perfekt sesong

Hedda tok over for Elisabeth Wahlin og gjorde jobben like solid.

Foran 2008-sesongen hadde Røa skaffet seg Lise Meistad, Gunhild Herregården, Emilie Haavi, Ada Finskud og Hedda Vedeler, mens Kaia Ruud Solem, Elisabeth Wahlin, Beate Myrvold og Christiane Meløy Christensen forsvant, sistnevnte til studier, Wahlin til Tromsø og Fløya, og de to andre la opp. Lise Meistad ble dessverre stygt skadet midt i sesongen, og kunne ikke spille. Hennes nyvunne landslagskarriere ble også ødelagt, men i 2011 spilte hun igjen, denne gangen for Kattem. Sarah Huffmann ble en erstatter, og hun har rekorden i Røa for antall mål per kamp, da hun scoret 15 mål på 15 kamper. Huffmann dro senere til Washington Freedom.

På papiret var Røa svekket i forhold til 2007: Elisabeth Wahlin hadde spilt fast på høyre beck, og hadde ingen klare erstattere. Beate Myrvold hadde mange kamper og mye rutine, og ingen klare erstattere. Men verre enn alle disse var at Karin Bredland hadde pådratt seg kronisk utmattelsessyndrom, og var ikke i stand til å spille så mye. Det ble heldigvis en del kamper, men mange av dem som innbytter. Positivt var det imidlertid at Kristine Edner var tilbake fra graviditet og Lene Mykjåland var tilbake fra kyssesyke.

Det betydde en reorganisering av førsteelleveren. Marthe Braavold Johansen hadde spilt venstre indreløper og venstre kant, men nå ble hun plassert som midtbaneanker. Hedda Strand Gardsjord tok på seg rollen som Wahlins erstatter på høyre back. Med Edner på venstre indreløper og Marie Knutsen som høyre indreløper, Guro Knutsen Mienna og Lene Mykjåland foran og med Lise Meistad og Trine Nordgård som kjempet om siste spissplass, begynte Røa å likne et lag. Særlig ble dette nytt for Hedda og Marthe, som endelig fikk faste plasser og stort sett spilte hele kamper. De to var to av de mest brukte spillerne i 2008 fra start.

Selve 2008-sesongen ble en jubelsesong uten sidestykke for Røa. Det begynte med en knepen seier over Team Strømmen borte, der Marit Fiane Christensen scoret det eneste målet. Deretter ble det en klar seier over Amazon Grimstad, før Røa holdt Kolbotn til 0-0 på Sofiemyr. Derfra så Røa seg aldri tilbake.

Neste kamp var mot nykommeren Fart, og kampen markerte at Røa var scoringsglade, og at avstanden fra første divisjon til Toppserien dessverre var stor. Fart slapp inn 12 mål, inkludert tre «uekte» hat trick, av Kristine, Guro og Lise Meistad. Celine Kommandantvold Pettersen scoret for øvrig bare sekunder etter at hun kom innpå. Den store seieren skapte noen overskrifter, ikke udelt positive, men det var ikke Røas problem. Røa dro til Trondheim som serieleder Der slo de Trondheims-Ørn med kampens eneste mål scoret av trønderen Guro og Kattem med solide 5-0. Etter disse seks kampene uten baklengs ble det mumlet om rekord. Den røk imidlertid hjemme mot Arna-Bjørnar, der, etter at Røa hadde tatt ledelsen, enten Aimee Edris eller vår egen Kristine satte ballen i Røas mål. 606 minutter uten baklengs ble uansett klubbrekord. Kampen ble også vunnet 2-1. Kampen var TV-sendt, og kommentator Asbjørn Myhre sa at «dersom Arna-Bjørnar skulle kjempe i toppen, var dette en av kampene de måtte vinne». Herr Myhre tok feil. Grundig feil.

Etter en nedslakting av Fløya og en oppskriftsmessig seier over Larvik var det Asker som sto for tur – på Føyka. Dette kunne bli en av de avgjørende kampene. I 2007 vant Asker 8-0 i tilsvarende oppgjør, men i 2008 var Røa best i alt og vant komfortabelt 3-0. Røa fikk nå fem poengs forsprang på nettopp Asker, og framsto som en klar favoritt til å vinne serien. Med fortsatte seire, først oppskriftsmessig mot Klepp og Team Strømmen, så knepen og i sluttminuttene hjemme mot Fløya, og deretter enkelt mot Larvik og Klepp igjen, var tiden kommet for Asker å se om de kunne hevne seg. Det virket av akademisk interesse, med en kamp mindre spilt og syv poengs forsprang, virket Røa ustoppelige. Det var de også i denne kampen. Sarah Huffman og Marthe Braavold Johansen scoret de to første målene, og da Guro Knutsen kom fossende forbi Asker-forsvaret etter 81 minutter, måtte Torill Akerhaugen bruke ulovlige midler for å stoppe henne. Rødt kort til Akerhaugen og frispark til Røa. Siri Nordby sendte frisparket rett i nettet, og kampen endte 3-0 igjen.

Rett etter det vant Røa 11-1 over et Kattem-lag som måtte spille under ekstremt tidspress. Da det så ut til at Røa kom til å komme seg gjennom sesongen uten ett tap – kom det. Røa tok ledelsen hjemme mot Team Strømmen, men et godt utlikningsmål og en billig straffe avgjorde til fordel Team Strømmen, som strengt talt likevel vant fortjent. Men ettersom Kolbotn spilte uavgjort, var det faktisk slik at Røa med fire poeng på de gjenværende fire kampene var seriemestre. Da atpåtil Kolbotn tapte mot Team Strømmen, var serien i realiteten avgjort før Røa spilte sin utsatte kamp. Røa gikk imidlertid ikke inn for å spare krefter, og vant også de resterende kampene. Seiersmarginen ble 15 poeng – til Team Strømmen.

Marie Knutsen (foran) scoret et flott mål mot Team Strømmen som punkterte kampen.

Team Strømmen møtte Røa i cupfinalen også, etter at Røa hadde slitt mot Fløya borte, men ellers tatt kontrollerte seire, inkludert en hjemme mot Kolbotn. Cupfinalen ble vunnet fullt fortjent av et Røa som var hakket bedre enn Team Strømmen, og dermed hevnet hjemmetapet.

UEFA Women’s Cup gikk ikke så bra. Etter å enkelt ha vunnet innledningsrunden, fikk Røa en svært vanskelig kamp mot Zvezda 2005 og Frankfurt, i tillegg til Glasgow City Ladies. Glasgow ble enkelt slått, men både Frankfurt og Zvezda vant 3-1 mot Røa, som spilte «hjemme» på Marienlyst, og fikk lite glede av det.

Etter å ha vunnet serien og cupen overlegent, skulle man tro at det var dette  Røa fikk mest oppmerksomhet for. Det var det på ingen måte. Fem Røa-spillere gikk ut av landslaget fordi de oppfattet landslagssituasjonen som problematisk. Dette medførte at det ble en mediastorm mot de fem tidligere landslagsspillerne, en storm som etter hvert ble dirigert over på Norges Fotballforbund og landslagsstrategien. Riksdekkende TV og aviser skulle ha tak i dem, og det ble mange intervjuer. Denne hjemmesiden tar ingen part i saken, som hele tiden var en personlig sak fra spillerne, men det hører med til historien at samtlige fem har spilt landskamp igjen etter at det ble et bytte av landslagstrener.