Home Historie 2012

Historie 2012

 

Til kamparkiv
Tilbake til 2011 Til kampoversikt for 2012-sesongen Til Historie forside

 

2012: Nok en nedtur – og to legenders siste kamper

Emilie mot Stabæk 2012

Emilie var borte i første halvdel av 2012, men i andre halvdel var hun supergod.

Røa så sterke ut før sesongstart. Med Madeleine Giske som nytt navn så det lovende ut.  Men så kom skadene. Elise Thorsnes brukte lang tid på å bli bra fra en skade hun fikk i cupfinalen 2011, og rakk såvidt første kamp. June Tårense var også skadet. Emilie Haavi spilte under pari de første månedene, og fikk senere påvist kyssesyke. Madeleine Giske ble skadet i mars, og det så ut til at vi måtte belage oss på å både trene og spille kamper godt under pari. Relativt tidlig ble også Elen Botten skadet, mens Ada Finskud var skadet eller under opptrening i hele første halvdel.

 

Forferdelig start 
Det begynte på klønete vis. En hjemmekamp mot Arna-Bjørnar endte 1-1 etter at vi burde ha kontrollert inn ledelsen, men rotet den bort unødvendig. Deretter tapte vi fortjent 2-3 mot LSK Kvinner i LSK-hallen. Hjemmekampen mot Stabæk var sånn sett et lite skritt i riktig retning: 0-o etter å ha vært det beste laget viste at det bodde ting i oss. Vi kunne muligens ta igjen noe dersom vi vant borte mot Kolbotn. Det gjorde vi ikke, det ble 1-1 etter at vi misbrukte svært mange sjanser. Sesongens første seier kom mot Kattem, men så kom det største nederlaget i 2012: et bortetap mot Sandviken. Vi spilte i og for seg godt nok til at vi burde ha vunnet, og hadde 18 cornere, men det ville seg ikke. Lene Mykjåland pyntet på resultatet fre 0-3 til 2-3, men det hjalp lite.

 

Imponerende periode 
Men det er i motgang, som den slitte klisjeen vil ha det til, det går oppover. For etter kampen mot Sandviken ble det seksten seire på rad: 11 i serien, 3 i cupen og 2 i Champions League. Først var det hjemme mot Amazon Grimstad at vi dro det lengste strået etter å ha snudd 1-2 til  4-2. Deretter møtte vi Vålerenga og vant 4-1, før vi banket Klepp 6-0. Det ble en komfortabel 7-0 mot Urædd i cupen, før vi slo Trondheims-Ørn hjemme i en kamp som var jevnere enn 4-1. Deretter ble det seier over Fart borte i en kamp der hedmarkslaget storspilte og vi brukte lang tid for å få hull på nettmaskene. Men til slutt ble det 2-0. Tredje runde i cupen vant vi komfortabelt 6-1 etter å ha ligget under 0-1 i et kvarter. Med en sterkt borteseier over Amazon Grimstad i serien var vi godt fornøyd med utviklingen til pause.

Røa-Fart _027_20120929

Madeleine kom godt tilbake fra skade. Her mot Fart på Plassen.

Sommerferien ble midlertidig avbrutt av tre seriekamper og en cupkamp i sent juli og tidlig august. Røa fortsatte å spille bra; vi vant først hjemme mot Kolbotn for første gang siden 2008, før jentene slo Klepp borte med ett mål. Deretter greide vi noe ingen andre greide i 2012, vi slo LSK Kvinner i LSK-Hallen. 3-1 i kvartfinalen viste at Røa kunne når vi ville. Avslutningsvis slo vi Vålerenga hjemme etter at de hadde tatt to sterke uavgjort borte mot Stabæk og hjemme mot LSK.

Er det noe som er negativt med Champions League, så er det de lange turene. I september ble det en svært lang tur til Kasakhstan, enda lenger enn tidligere turer. Det ble en komfortabel 4-0-seier mit BIIK Kazygurt før turen hjem. Returkampen endte også 4-0. Innimellom vant Røa komfortabelt 5-1 borte mot Kattem og 7-0 hjemme mot Fart. I tillegg hadde Madeleine Giske, June Tårnes og Emilie Haavi kommet tilbake for fullt. Dessverre hadde Lene nettopp blitt skadd.

 

Andre nedtur
Deretter stoppet det. Jentene hadde fått Røa inn i gullkampen mot alle odds, men nok en vanskelig bortekamp i Bergen ødela mye. 1-1 igjen mot Arna-Bjørnar gjorde at Røa måtte vinne mot LSK Kvinner. I stedet ble det tap, og Røa var effektivt ute av gullkampen. I tillegg hadde vi fått 2 poengs trekk på grunn av at den positive egenkapitalen ikke matchet underskuddet fra 2011. Røa tok hevn på Stabæk ved å vinne 3-1 på Nadderud. Røa hadde også kvalifisert seg til cupfinalen gjennom å slå Arna-Bjørnar hjemme 3-1. Det var en tendens til at Røa spilte mye bedre i cup enn i serie. Røa vant de resterende kampene, men tapte kampen om bronse mot Arna-Bjørnar på færre scorede mål. Eller mer nøyaktig, på å ikke gå nok i pluss i første halvår. I Champions League hadde Røa gjort en god innsats mot Wolfsburg, men det var ikke i nærheten av bra nok. 1-4 borte og 1-1 hjemme var bedre enn de fleste andre lag so hadde møtt det europeiske topplaget i Bundesliga, men det holdt ikke  til avansement.

Cupfinalen var en mulighet til å rette opp inntrykket. Dessverre var Røa ikke i form, og tapte fortjent 0-4.

 

Dronningenes svanesang
Siri Nordby gjorde det offisielt at hun skulle legge opp etter cupfinalen. Kristine Edner Wæhler hadde allerede lagt opp, men hadde kommet innpå hjemme mot Amazon Grimstad. De to spillerne som har gjort så uendelig mye for Røa ser ut til endelig å ha gitt seg. De har vært gjennom tykt og tynt, og meislet ut suksessen til en av Norges mest suksessfulle klubber. Vi håper selvfeølgelig at de nyter sitt otium, begge spillerne har hatt uendelig stor betydning for klubben.