Få, om noen, vet bedre om hvordan det er å ta seg til cupfinaler og vinne dem enn Kristine Edner Wæhler. Her følger en hilsen til Røa-venner og supportere, samt årets Røa-jenter, som 13. oktober skal i ilden mot LSK Kvinner på Røabanen.
CUPFEBER PÅ RØA
Røa hadde aldri tatt en eneste medalje tidligere, men i 2004 gikk drømmen i oppfyllelse.
The double – med gull i cup og serie. Det var et eventyr! Å løfte kongepokalen mens «We are the champions» runget over hele Ullevål Stadion må være mitt aller største cupøyeblikk. Vi slo Asker 2-1 i finalen med over 7000 tilskuere på tribunen.
Dette var starten på Røas storhetstid i toppen av norsk fotball, og etter dette har det blitt mange cupfinaler, medaljer og pokaler i skapet på Røa.
Bak alle finaler og medaljer så ligger det utrolig mange timer med trening og hardt arbeid. Røa har alltid vært kjent for å være en klubb med godt sosialt miljø der spillerne trives sammen både på og utenfor banen. Vi var laget med stor L, der laget og samholdet var viktigere enn enkeltspillere. Både spillerne, trenerne, støtteapparatet og de frivillige ofret alt for laget sitt og jobbet hardt for at vi sammen skulle lykkes.
Jeg husker vi sto i garderoben etter å ha slått ut Kolbotn på straffekonk i semi’n i 2004, og snakket om at å få være med å oppleve dette sammen er verdt all tid og trening – inkludert alle kalde vintertreninger ute på matta kl. 21 om kvelden.
Hverdagen til en kvinnelig klubbspiller i Norge er ikke bare fryd og gammen. Det er en kabal som skal gå opp ift jobb, studier, trening, økonomi osv. Cupfinalen er en festdag hvor vi føler oss som stjerner for en dag. Alt er tilrettelagt fra morgen til kveld. Rammen rundt kampen med stor stemning og tilskuere på tribunen. Bankett med fine kjoler, fest og moro. Cupfinalen er den beste dagen i året for en kvinnelig fotballspiller. Den betyr så mye for hele klubben, støtteapparat og supportere.
Semifinalen nærmer seg med stormskritt, og det er bare ett hinder igjen før Røa nok en gang kan få oppleve denne store festdagen. Når det spilles om en cupfinaleplass vet jeg at det kommer til å krible i beina mine etter å få lov til å bidra utpå banen.
Å finne fram motivasjon og det lille ekstra i en slik kamp bør være enkelt. La oss håpe at dynamitt-jentene hører seiersklokkene på havets bunn, finner fram alt de har av krefter og sender de gule fuglene tilbake til Åråsen uten den cupfinalebilletten…
Lykke, lykke til jenter!!
Fotballhilsen fra Kristine Edner Wæhler
13. oktober. Notér dere datoen. Da skal vi fylle Røabanen og heie jentene frem til cupfinale!
Kristine med kongepokalen i 2004: Hun vet hva det betyr å spille om cupfinalebillett.
