For ni og et halvt år siden kranglet vi med VIF om opprykk til Toppserien. Siden den tid har Vålerenga slitt mer og mer, og rykket ned til 2. divisjon allerede i 2003. Med tidligere Kolbotn-spiller Cecilie Berg-Hansen som spillende trener har laget rykket opp til den nest øverste divisjonen med soilid margin etter å fullstendig ha dominert 2. divisjon. For ti dager siden spilte de mot Stabæk (stort sett juniorer), og vant 3-1.


Denne kampen ble imidlertid noe annerledes for Oslo Østs tredje beste lag på kvinnesiden. Vi stilte med hjemvendte landslagsspillerne, men altså uten Marie og nysigneringene. Guro tok over Maries plass, og vi brukte Gunhild på venstre back. Vi benyttet oss også av Andrea, som hospiterer hos oss fra Lyn. 


Den første omgangen var den beste, og vi hadde en del gode kombinasjoner og samspill. Vi dominerte klart og kunne med hell ha scoret en 3-4 mål, men det er tidlig og kaldt og da er vi ikke i vårt ess. Vi går til pause med  en 2-1-ledelse. 


Etter pause gikk det ikke helt etter planen. Vi mistet tempo, ble mindre bevegelige og gjorde ting unødvendig vanskelig for oss selv. Det positive er at vi ikke slapp inn mål og at vi greide å score to mål selv. Vi vant dermed fortjent 4-1. Vi kontrollerte kampen, men slet litt med småplukk som må bort til mars. Likevel er det ting som ser bra ut til å være januar.


Lagoppstilling: Caro - Hedda SG, Siri, Marit, Gunhild - Guro, Marthe, Kristine - Ada(Martine), Elise, Emilie (Andrea)



av Andreas Kolle